Jesajas 43,19 Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen.   I dag måtte jeg bare minne meg selv om at kreftene mine er begrenset. Jeg har altfor lenge brukt dem til å spørre meg selv: hvorfor måtte dette hende meg og min familie? hva kunne jeg ha gjort annerledes? er det min skyld alt som hendte? hvorfor lyttet jeg til råd jeg fikk fra noen? hvorfor lyttet jeg ikke til råd jeg fikk fra andre?   Men idag fikk jeg det klart for meg: Jeg kommer til å tappe meg for krefter og jeg kommer til å ødelegge meg selv dersom jeg fortsetter å tenke sånn. Fra idag vil jeg ikke se meg bakover. Nå vil jeg sammen med Gud gå framover, Han tar seg av fortida.   Fra idag vil jeg spørre: Min Gud, hva skal jeg nå gjøre på veien til gjenforening av ekteskapet og familien? Ikke for å finne ut av hvordan Han vil gjøre det, men hva Han vil at jeg skal gjøre hver dag fram til at alt er på plass igjen. For Han vil gjøre det, men jeg vil ledes av Han hvert et steg jeg tar videre. Da er jeg i Hans varetekt på veien fram til gjenforening og gjenoppbygging av ekteskapet og familien min.   Det ble bare så godt å tenke sånn .......   Wings